Reseptskriveprøven gikk ut på å skrive 10 resepter for tilfeldig utvalgte tilstander. Dette bød ikke på egentlige vanskeligheter, med det jeg savner er å ha tilgang til Felleskatalogen. Det er mye som kan læres, men tatt i betraktning alle detaljene rundt hvert medikament liker jeg følelsen av å kunne få bekreftet kunnskapen min før jeg skriver en resept for et medikament jeg ikke har så veldig mye erfaring med. Nå blir ikke disse reseptene benyttet av faktiske pasienter, men likevel; jeg setter jo signaturen min på de.
