For få timer siden kom årets første snøher i Lublin. Kaldt, og trist. Et raskt blikk ut av vinduet var alt som skulle til for å gjøre meg deprimert. Vel, kanskje ikke egentlig deprimert, men i alle fall trist og tungsindig. Det er som om de hvite fnuggene suger til seg all energien ut av meg, og jeg har bare lyst til å sove til det hele er over. Tanken på at det kommer til å være slik i flere måneder er smertefull, og jeg føler ikke at jeg ar overskudd til å lese et ord. Det er mange viktige prøver frem mot jul, og nå ble jeg virkelig bekymret for hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom det hele. Vinter er virkelig noe av det verste jeg vet.
