Grillen viste seg å knapt være verd de 120 kronene vi betalte for den. Først brukte vi to timer på å sette den sammen, og rundt klokken ett gav vi opp; vi fikk ikke bena stabile nok. Da fikk jeg imidlertid den glimrende idéen at vi kunne fjerne glassplaten i verandabordet, legge sidedøren av et PC-kabinett oppå, og vare sette selve grillkullholderen med rist oppå, ettersom alt dette var laget av metall. Vi gjorde dette, hadde i kull og en slags seig tennvæske, og skulle til å tenne på. Det var da vi kom på at vi hadde hatt på så mye tennvæske at dersom flammene gikk rigtig høyt til værs ville det nå opp i verandagulvet til naboen over. Med bakgrunn i dette bar vi hele den improviserte grillen ned utenfor huset og tente på. Det ble ingen store flammer. Det som imidlertid var litt morsomt var at grillkullet sprutet gnister i alle retninger, så det var nesten som å se på fyrverkeri til tiden.
Vi hadde enorme menger kjøtt som vi grillet, og vi drakk australsk rødvin til. Maten smakte glimrende, og vi spanderte også noen biter kjøtt til en av naboene som kom forbi. Vi avsluttet rundt klokken tre, tømte en bøtte vann i grillen, og planla å kjøpe en ny og bedre grill når vi fikk mulighet til det.
