Endelig kommer siste del fra Zakopaneturen vår! Denne kvelden dro vi på den meksikanske restauranten igjen, hvor det var karaokekveld. Vi sang gøyale polske sanger hele kvelden, og hadde det riktig så fornøyelig. Vi planla å dra opp i skibakkene dagen etterpå, men ettersom jeg ikke er så veldig glad i vintersport bestemte jeg meg for å vente til neste dag før jeg bestemte meg for om jeg skulle bli med. Neste dag var det trist vær, så jeg dro ikke. Jeg og to av de andre som ikke ville være med dro heller på sightseeing opp i fjellene hvor det var en slags miniby med boder og restauranter. Dette var, i mangel av et bedre ord, en spøkelsesby. Rundt 90 % av de hundrevis av bodene der oppe var forlatte, og det var et overveldende preg av forfall. Det var kaldt og regn, og hadde det ikke vært for at jeg hadde kjøpt meg nye vinterklær hadde dette vært en særdeles ubehagelig opplevelse. Etter en stund dro vi tilbake til sentrum hvor vi møtte de andre og vi dro igjen til den meksikanske restauranten. Jeg spiste hele to créme brûlée, og vi ble der til klokken 12.
Neste morgen skulle vi dra tilbake til Lublin. Uheldigvis hadde jeg pådratt meg matforgiftning, så jeg tok ikke sjansen på å reise. En del av reisefølget vårt skulle først dra dagen etter, så jeg holdt sengen hele denne dagen. Ingenting hendte.
Tidlig neste morgen begynte reisen tilbake. Vi hadde bestemt oss for å ta buss til Krakow isteden for å ta toget hele veien, noe vi faktisk sparte mye tid på. Fra Krakow tok vi toget nordover, og alt var fryd og gammen til vi måtte bytte tog senere. I det nye toget vi gikk på var det veldig fult, så de siste timene ble tilbragt stående rett innenfor inngangsdøren på en av vognene. Og vips var vi tilbake i Lublin!
