Vi spekulerte en stund på hvordan i skulle komme oss inn til bykjernen - buss, taxi eller bare gå. Ettersom i angivelig befant oss 20 min. gange fra sentrum konkluderte vi at vi kunne gå. Vi fulgte veien tilbake som vi kom med taxi, og etter et par 5 min. pauser for å lese kart og GPS fant vi ut at vi skulle snike oss under en bro med parkeringsplass under. Det kom som en liten overraskelse at det befant seg et marked under veien, og det var en stor overraskelse å se at det var et stort marked der nede. Jeg tror aldri jeg har sett så mange boder som solgte så mye rart. Spesialiteten til Zakopene er røket ost, og denne ble stekt i smør og servert med syltetøy hver 20. meter for 5 kroner. Vi gjorde noen mindre innkjøp mens vi beveget oss gjennom markedet, og plutselig befant vi oss i byens hovedgate. Hovedgaten var et oppsiktsvekkende syn. Den var en lang gågate opplyst av lyktestolper som tatt ut av et eventyr, og det var restauranter, butikker, boder og gateartister over alt. Den tradisjonelle trehusbebyggelsen skapte en ramme rundt det hele, og atmosfæren gav en følelse av at man hadde kommet til en annen verden hvor det beste fra både fortid og fremtid eksisterte i harmoni.
På dette tidspunktet var vi ganske så sultne, så vi tok inn på en av de første restaurantene vi fant. Dette var et majestetisk laftet hus med store glassvinduer ut mot gaten hvor vi så rett inn på grillen hvor de stekte all slags spennende mat over åpen flamme. Inne i restauranten var det tradisjonell dekor og musikk, og vi fant oss til rette rundt et bord. Hyggelige servitører i tradisjonell bekledning (praktisk talt alle restauranter i byen hadde betjening i tradisjonelle klær) serverte oss mat og øl til hyggelige priser. Selv spiste jeg hjort.
Etter maten fortsatte vandringen gjennom gågaten, og etter å ha stoppet innom en instrumentforretning, en kiosk, en vinterklærbutikk og utallige relativt talentfulle gateartister støtte vi på et tivoli - midt i hovedgaten. Den mest attraktive attraksjonen for oss var en slik sak hvor man festes med strikk og blir sendt rett til værs (om dere skjønner), og vi måtte selvfølgelig prøve den alle sammen - to i gangen. Artig! Det skal også nevnes at de hadde vanlig strikkhopping litt utenfor byen, men vi bestemte oss for ikke å prøve den. Uansett, vi vandret videre opp gaten mens vi stoppet på forskjellige butikker og så etter klær. Ettersom vinterbuksen min var utslitt, og vinterjakken 10 år gammel tenkte jeg at jeg skulle finne meg nye vinterklær i byen, dette særlig i betraktning at det ikke er kvalitetsklær å finne i Lublin. På dette tidspunktet hadde uheldigvis det meste stengt, så da vi kom til enden av gågaten hadde vi ennå ikke funnet noe som passet meg. Der oppe fant vi et bakeri som var tydelig populært blant lokalbefolkningen, og vi kjøpte oss is og kaker til dessert. Svært godt, og billig - om enn ikke like billig som (ekstremt billige) Lublin. Dette var den siste aktiviteten vi gjorde i byen denne kvelden, og vi brukte en halvtimes tid på å gå tilbake til starten av gaten hvor vi tok en taxi tilbake til motellet hvor vi bodde. Vi hadde ikke telefonnummeret til noen billige taxier, så vi tok en vanlig privattaxi, og med det kom frisen for 10 min. kjøring på 50 kr, noe som var 20 kroner dyrere enn de vi tok i ettertid.
Vel tilbake på hotellet fordelte vi oss på rommene våre. Ovnen som varmet rommet vårt viste seg å ikke ha tilstrekkelig effekt til at det holdt seg varmt der inne, så jeg måtte sove med både genser, ullsokker og to bukser for å holde varmen den natten. Til min store skuffelse viste det seg også at selv om jeg hadde fått plassert den av oss jeg trodde snorket mest på eget rom, var de gjenværende to jeg delte rom med storsnorkere de også. Heldigvis hadde jeg ikke sovet mer enn rundt 2 timer de siste 36 timene, så jeg klarte å sovne fort dette til tross.
Fortsettelse følger.
