Syk og opptatt

Jeg er både kraftig forkjølet, og veldig opptatt med skolearbeidet for nå, så jeg skriver ikke noe mer om Zakopaneturen i dag.

Før del seks

Før del seks tenkte jeg at jeg kunne komme med en sanntidsoppdatering også. Vi har begynt et nytt fag - medisinsk sosiologi. Etter å ha deltatt på en forelesning må jeg si at dette ikke lover godt. Presentasjonene er tørre og stoffet er uvitenskapelige og banale. Ellers var jeg i en annen, folksom gruppe i histologi i dag, og det var artig å for en gangs skyld ikke å være bare 2-3 stykker i klasserommet. For tiden driver vi med hjerte i fysiologien, så vi lytter med stetoskop og leser EKG.

Zakopane del 5

Neste morgen hadde vi bestemt oss for å komme oss avsted tidlig, slik at vi skulle få god tid til å besøke et av de lokale fjellvannene før det ble mørkt. Vi hadde spekulert en stund på hvordan vi skulle gjennomføre besøket, ettersom det var en 2-3 timers gange begge veier. Før vi dro bestemte vi oss for å spise, og vi fant en restaurant rett ved skibakken. Denne var veldig fint dekorert, men maten var heller dårlig, ekstremt dyr og servicen laber. Jeg var helt ærlig småsur, men jeg tror ikke noen merket det. For å komme til fjellet med vannet vi skulle besøke, måtte vi først dra med buss en halvtimes tid ut fra byen, og der fremme var alternativet å gå eller å fortsette med hest og vogn. Opprinnelig tenkte vi å gå begge veier ettersom det var riktig så dyrt med hest, men det var blitt så sent når vi endelig kom til stedet, at vi bestemte oss for å ta hest oppover og heller gå ned. Det var kaldt, men vi hadde det riktig så morsomt på vei oppover. Naturen i området minnet veldig om den i Norge, og jeg fikk et aldri så lite stikk av hjemlengsel. Da hestene ikke fortsatte lenger, var det rundt et kvarter å gå videre, og det var veldig glatt. Vi kom oss likevel greit nok frem, og da vi kom til enden var det et særdeles vakkert syn som møtte oss. Vi brukte ganske så lang tid på bare å nyte utsikten utover det islagte vannet, og de bratte fjellsidene som omgav det hele. Det var en kafeteria på stedet hvor vi spiste eplekake og drakk klassisk polsk varm vin.

Og vips var det mørkt. Og kaldt. Vi fant ut at det var på høy tid at vi fant veien tilbake, og vi gikk ned til stedet hvor vi ble satt av for å finne oss en vogn som kunne ta oss tilbake. Til vår store overraskelse hadde alle dratt, og vi var ganske så alene der oppe i fjellet, med minst 2,5 timers gange på svært glatt is. Gruppen vår hadde delt oppfatning av denne situasjonen. Noen av oss, inkludert meg, syntes dette var en glimrende anledning til å spasere i fredelig og storslått natur i stillhet og månelys, men andre hadde heller dårlig fottøy og så ikke råd for hvordan de skulle klare å komme seg ned. De av oss som hadde lyst til å gå begynte turen nedover med glede, men den gjenværende gruppen begynte desperat å lete etter noen som arbeidet der oppe for å få skyss. Etter en times tid kjørte det en bil forbi oss på veien, og et kvarters tid senere kom den tilbake den andre veien med våre tre venner veivende ut av vinduet i åpenbar glede over å ha skaffet (dyr) skyss. De hadde ikke plass til oss, så de skulle komme tilbake for å hente oss når de hadde satt av første gruppe. Vi fortsatte å gå en halvtimes tid til før bilen kom tilbake og plukket oss opp. Det var litt kjedelig å få spaserturen amputert på denne måten, men vi kunne ikke godt la de andre stå og vente halvannen time på oss før de bestilte taxi tilbake til byen.

Det tar litt tid å bli ferdig med denne fortellingen, ser jeg ... Ikke så mye igjen nå!

Zakopane del 4

Det ble ikke til at jeg utvidet den forrige artikkelen, ettersom jeg har hatt en del å gjøre, så derfor fortsetter jeg nå. Etter å ha kommet ned fra fjellet og sett litt på diverse skitilbehør dro vi inn til bykjernen igjen for å spise og se oss mer rundt. Vi gjorde ikke så mye som var verd å fortelle om, men utpå kvelden ble selskapet vårt beriket av en av mine venner og medfølgende kjæreste. Dette var første gang noen av oss andre møtte henne, og det var et hyggelig bekjentskap å gjøre. Vi endte dagen på en meksikansk restaurant, som seg hør og bør når man reiser med spanske venner. Stedet var ganske så karakteristisk utformet, og det var riktig så god atmosfære. En av de som jobbet der snakket spansk også, så det ble selvfølgelig stor stas når det kom spansktalende til restauranten. Vi hadde lagt planer for neste dag, så vi ble ikke til så veldig sent.

Tilbake på hotellet, og vel i seng, gikk jeg en ny natt med snorking i møte. De to som vi møtte denne dagen sov på naborommet, så denne natten ble det enda flere snorkelyder å forholde seg til. Rommet var heldigvis godt og varmt nå, etter at vi hadde fått en ny og bedre ovn, men jeg sov heller dårlig. Neste morgen skulle vi på tur til et av de lokale fjellvannene, og jeg skal skrive mer om dette i neste del. Sees i Zakopane del 5.

Zakopane del 3

Neste morgen oppdaget vi at det ikke var varmt vann, så jeg valgte å utsette morgendusjen min til dette var ordnet. Denne dagen hadde vi satt av til å planlegge hva vi skulle gjøre resten av uken og vi startet like godt med å gå en tur opp mot fjellet rett bak motellet. Vi fulgte de veiene vi fant som snirklet seg gjennom bebyggelsen til det ikke var mer vei å finne, og deretter klatret vi opp en frosset bekk. Dette viste seg å være litt av en utfordring, men det passet bra med litt fysisk aktivitet for å våkne skikkelig. Etter hvert kom vi ut av skogen og fant oss et jorde hvor vi satte oss ned og skjøt småstein med sptettert på de omkringliggende trærne. Etter å ha beundret utsikten i rundt 45 min. så vi plutselig en mann som satt i en slags slede gled langsomt oppover bakkene dradd av et tau. Snedig anordning, og vi snek oss til å ta noen bilder. Etter dette fortsatte vi opp bakkene, men før vi hadde nådd den helt store høyden gikk vi lei og begynte å bevege oss nedover igjen. På veien ned traff vi på en slalåmbakke vi vurderte til å være en god kandidat for skiaktiviteter etter hvert. Vi fulgte en turløype ned mot veien, og nederst i bakken fant vi en hel del folk som solgte skiklær, solbriller og lignende.

Jeg utvider trolig dette innlegget senere i dag.

Zakopane del 2

Vi spekulerte en stund på hvordan i skulle komme oss inn til bykjernen - buss, taxi eller bare gå. Ettersom i angivelig befant oss 20 min. gange fra sentrum konkluderte vi at vi kunne gå. Vi fulgte veien tilbake som vi kom med taxi, og etter et par 5 min. pauser for å lese kart og GPS fant vi ut at vi skulle snike oss under en bro med parkeringsplass under. Det kom som en liten overraskelse at det befant seg et marked under veien, og det var en stor overraskelse å se at det var et stort marked der nede. Jeg tror aldri jeg har sett så mange boder som solgte så mye rart. Spesialiteten til Zakopene er røket ost, og denne ble stekt i smør og servert med syltetøy hver 20. meter for 5 kroner. Vi gjorde noen mindre innkjøp mens vi beveget oss gjennom markedet, og plutselig befant vi oss i byens hovedgate. Hovedgaten var et oppsiktsvekkende syn. Den var en lang gågate opplyst av lyktestolper som tatt ut av et eventyr, og det var restauranter, butikker, boder og gateartister over alt. Den tradisjonelle trehusbebyggelsen skapte en ramme rundt det hele, og atmosfæren gav en følelse av at man hadde kommet til en annen verden hvor det beste fra både fortid og fremtid eksisterte i harmoni.

På dette tidspunktet var vi ganske så sultne, så vi tok inn på en av de første restaurantene vi fant. Dette var et majestetisk laftet hus med store glassvinduer ut mot gaten hvor vi så rett inn på grillen hvor de stekte all slags spennende mat over åpen flamme. Inne i restauranten var det tradisjonell dekor og musikk, og vi fant oss til rette rundt et bord. Hyggelige servitører i tradisjonell bekledning (praktisk talt alle restauranter i byen hadde betjening i tradisjonelle klær) serverte oss mat og øl til hyggelige priser. Selv spiste jeg hjort.

Etter maten fortsatte vandringen gjennom gågaten, og etter å ha stoppet innom en instrumentforretning, en kiosk, en vinterklærbutikk og utallige relativt talentfulle gateartister støtte vi på et tivoli - midt i hovedgaten. Den mest attraktive attraksjonen for oss var en slik sak hvor man festes med strikk og blir sendt rett til værs (om dere skjønner), og vi måtte selvfølgelig prøve den alle sammen - to i gangen. Artig! Det skal også nevnes at de hadde vanlig strikkhopping litt utenfor byen, men vi bestemte oss for ikke å prøve den. Uansett, vi vandret videre opp gaten mens vi stoppet på forskjellige butikker og så etter klær. Ettersom vinterbuksen min var utslitt, og vinterjakken 10 år gammel tenkte jeg at jeg skulle finne meg nye vinterklær i byen, dette særlig i betraktning at det ikke er kvalitetsklær å finne i Lublin. På dette tidspunktet hadde uheldigvis det meste stengt, så da vi kom til enden av gågaten hadde vi ennå ikke funnet noe som passet meg. Der oppe fant vi et bakeri som var tydelig populært blant lokalbefolkningen, og vi kjøpte oss is og kaker til dessert. Svært godt, og billig - om enn ikke like billig som (ekstremt billige) Lublin. Dette var den siste aktiviteten vi gjorde i byen denne kvelden, og vi brukte en halvtimes tid på å gå tilbake til starten av gaten hvor vi tok en taxi tilbake til motellet hvor vi bodde. Vi hadde ikke telefonnummeret til noen billige taxier, så vi tok en vanlig privattaxi, og med det kom frisen for 10 min. kjøring på 50 kr, noe som var 20 kroner dyrere enn de vi tok i ettertid.

Vel tilbake på hotellet fordelte vi oss på rommene våre. Ovnen som varmet rommet vårt viste seg å ikke ha tilstrekkelig effekt til at det holdt seg varmt der inne, så jeg måtte sove med både genser, ullsokker og to bukser for å holde varmen den natten. Til min store skuffelse viste det seg også at selv om jeg hadde fått plassert den av oss jeg trodde snorket mest på eget rom, var de gjenværende to jeg delte rom med storsnorkere de også. Heldigvis hadde jeg ikke sovet mer enn rundt 2 timer de siste 36 timene, så jeg klarte å sovne fort dette til tross.

Fortsettelse følger.

Kaffe til undervisningen

I dag kom de endelige karakterene i biofysikk, og jeg endte opp med 4,5 (5 er beste karakter). Enda et fag overstått, og jeg tror det er akkurat den karakteren jeg fortjente. Ellers hadde i første biokjemitime med ny lærer i dag, og morsomt nok foreslo hun midt i timen at vi skulle ta en kaffepause - hun spanderte. Det var en hyggelig avveksling å diskutere proteiner rundt et bord med en kaffekopp i stedet for å sitte på krakker i laboratoriet. Mer om Zakopane kommer i morgen.

Zakopane del 1

Da vi skulle dra til Zakopane hadde vi avreise klokken fem om morgenen, så jeg holdt meg våken hele natten i hensikt å kunne sove på toget. Vi var fire som tok taxi til jernbanestasjonen og fant oss en kupé for oss selv. Det ble ikke så mye soving på turen, men desto mer artige diskusjoner, og latteren satt løst på turen ned til Krakow. I Krakow hadde vi halvannen time på oss før neste tog skulle ta oss videre til Zakopane, så vi stakk innom en enkel og billig restaurant rett ved stasjonen. Til vår store overraskelse hadde de den beste eplekaken flere av oss hadde smakt noen sinne, og stemningen var igjen stor da vi gikk på toget for å fortsette reisen. Toget ned til Zakopane var av nyere dato, og hadde (til vår store skuffelse) ikke kupéer, men bare vanlige seter, og med det kunne vi ikke finne oss like mye til rette som ned til Krakow. Det var rett og slett litt kjedelig. En annen ting som bekymret oss var at toget delvis kjørte i motsatt geografisk retning av dit vi skulle, så vi var smånervøse for at vi hadde tatt feil tog, eller sittet på for langt.

Vel fremme i Zakopane ble vi møtt av en særdeles underveldende stasjon, og vi fikk følelsen av at polens vinterhovedstad var et heller nitrist sted. Etter fem minutters diskusjon kom vi frem til at vi skulle ta en taxi til motellet vi skulle bo heller enn å gå. Dette viste seg å være en glimrende idé, for det var ganske langt og vanskelig å finne frem. Taxien måtte kjøre lenge rundt og lete - motellet var lite, ukjent og ekstremt billig. Vel fremme ble vi møtt av en lettere eksentrisk familie (mor og sønn) som drev hotellet, og vi var ganske så skeptiske da vi ble vist til rommene våre.

Det var noen praktiske problemer her også; det viste seg at rommene vi hadde fått ikke inneholdt nok senger. Heldigvis fikk vi et ekstra enkeltrom uten ekstra kostnad. Vi hadde håpet på å dele rom alle sammen, men vi fikk den glimrende idéen om å la den største snorkeren av oss få enkeltrommet. Da vi hadde fått installert oss i rommene gjorde vi oss klare til å dra for å se på byen.

Fortsettelse følger.

Zakopanefortelling utsatt

Jeg fikk litt mye å gjøre i dag, så jeg får ikke tid til å skrive noe om turen før imorgen.

Tilbake fra Zakopane

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra Zakopane. Jeg planlegger å skrive en del om de siste dagers hendelser i dagene fremover.

Tidlig avreise

Klokken 05.00 drar vi med toget til Zakopane og da blir det ikke noen oppdateringer her før tidligst lørdag. Håper å ha en del å fortelle da!

Tur til Zakopane

Ferien har så langt vært begivenhetsløs, men fra tirsdag drar vi sørover til Zakopane, hvor vi skal tilbringe resten av neste uke. I dag var jeg en tur på kino og så en ganske ok film om noen hekser og greier. Været er kjipt.

Ferdig med biofysikk!

Eksamen i biofysikk er over, og jeg venter i spenning på resultatet. Tror jeg gjorde det bra på denne. Nå er det ferie!

Ferdig med halvårsprøve i fysiologi

Da var jeg ferdig med halvårsprøven i fysiologi, og da er det bare å begynne å studere til biofysikkeksamen. Det skal bli godt å fokusere på litt andre ting.