For første gang siden jeg begynte å blogge herfra har gikk det vel nå mer enn tre dager mellom en oppdatering. Jeg beklager inderlig, og håper dette ikke er noe som kommer til å hende igjen. Alt for mange blogger lider skjebnen at det blir færre og færre oppdateringer, og jeg skal gjøre mitt ytterste for at dette ikke skjer med denne. Jeg vet at dere der hjemme følger bloggen med stor entusiasme, og også for min egen del synes jeg det er bra å ha dette som en "dagbok" som det kan bli gøy å se tilbake i når jeg (forhåpentligvis) får fullført studiene. Jeg skal prøve å gjøre opp for denne forsinkelsen ved å skrive et langt og innholdsrikt innlegg nå.
For å oppsummere følelseslivet må jeg si at jeg er ganske motløs akkurat nå. Det er tungt å motivere seg, og jeg har for første gang ikke klart å lese gjennom stoffet jeg skal ha fysiologiprøve i. Det ser ut til at et par stykker i klassen kommer til å gå forbi meg i total poengsum nå. Ambisjonen om å ha 100 % i snitt virker langt unna; jeg er alt nede på 95, og det blir nok ikke bedre etter prøven i morgen (oi, det er alt over midnatt hvilket betyr at det er i dag). Konsentrasjonen er helt fraværende, arbeidsinnsatsen middelmådig og, som nevnt, motivasjonen laber. Jeg håper det blir bedre til neste uke, men jeg trenger virkelig en friuke til å ta igjen det jeg ligger etter. I fravær av akademisk motivasjon har jeg i alle fall ordnet litt mer med leiligheten. Jeg har tatt inn verandamøblene, og det passer egentlig helt fint med et ekstra bord og et par stoler i stua. I går var den første dagen vi har nevneverdig snø her, så jeg fant ut at det var best å sette de inne om de skal holde i fem år til. Temperaturen ligger rundt 0 grader.
Mye av dagen i dag (lørdag) gikk med til årsmøtet i Studentparlamentet. Jeg vet ikke om det ble nevnt tidligere, men i tillegg til å være tillitselev har jeg fått en posisjon i parlamentet, og dette innebærer en del ekstra politisk-organisatorisk arbeid. For all del; jeg synes det er givende arbeid - vi får utrettet en hel del, men det tar unektelig både tid og energi. Alt det organisatoriske arbeidet jeg driver med nå tar, vil jeg mene, over en time i snitt hver dag. Uansett, jeg gjorde ikke all verden nå, bare holdt et svært kort fremlegg om de fremtidige planene for Studentparlamentet, samt skrev et utkast til en tale noen andre holdt. Noen ganger har jeg følelsen av at man blir veldig egosentrisk av å bare fokusere på egne resultater, så på bakgrunn av dette tror jeg det er både utviklende og "forfriskende" med litt arbeid på vegne av andre studenter slik jeg har valgt å drive med.
Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg skulle si litt mer om Integrasjonsfesten vi hadde på fredag. Det hele var arrangert av skolen, og festen hadde en litt overraskende utforming. Studenter fra alle programmene deltok, og selv om det var flest fra de amerikanske programmene som deltok var det helt greit oppmøte fra de andre også. Det ble servert både norsk, taiwansk og amerikansk mat, og kalkunen var nok det beste de serverte. Det norske bidraget var kanapéer med røket laks og sennepssaus. Laksen hadde imidlertid så tykt skinn at den var nesten umulig å spise, så det hele ble en gedigen skuffelse - jeg klarte knapt å spise én. Likevel, det som overrasket mest var at selv om dette var en fest som også autoriteter fra universitetet deltok på så var det rikelig tilgang på billig alkohol. En halv liter vodka kostet 50 kroner, og en haug studenter kjøpte seg disse flaskene. Det var ganske så gøy, egentlig, og dekanen for det europeiske programmet viste seg å være stor på dansegulvet. Selv drakk jeg ikke en dråpe ettersom jeg skulle ha fremlegg på årsmøtet i dag, og det er jeg riktig fornøyd med ettersom jeg jo som kjent har en tendens til å få ganske så ekstrem bakrus selv ved beskjedent inntak.
Integrasjonsfesten var også en veldedighetstilstelning til inntekt for det lokale barnesykehuset. Det er hyggelig å se at pengene vi samler inn gir betydelig bedrede forhold på sykehuset både behandlingsmessig og underholdningsmessig for barna der. Til inntekt for dette var det både auksjon og loddsalg. Jeg kjøpte flest lodd av alle og gav de til vennene mine, og alt i alt tror jeg vi vant 10-15 premier. Dette inkluderte 5 spabesøk, 3 frisørtimer, 4 skøytebanebilletter, 24 bowlingbilletter og gavekort på restaurant. Jeg hadde nesten litt dårlig samvittighet for at det var vi som vant det meste, men alle pengene gikk til gode formål, og det er jo alltid gøy å vinne. Stemningen var i alle fall stor i min "leir". Det som ble solgt for den høysete summen på auksjonen var deltagelse i en privat golfturnering med dekanen etterfulgt av en middag. Dette gikk for rundt 1600 kroner.
Han jeg bor sammen med har nylig bygget seg ny PC. Denne er et lite monster av ytelse, og igjen har jeg en liten følelse av sjalusi for at jeg bare benytter denne primitive bærbare saken til alle mine IT-behov. Uansett, det er jo noe jeg har valgt selv, og om jeg hadde en skikkelig PC ville jeg trolig bruke for mye av tiden min på den. Kraftige PC-er bråker jo også en del, og som kjent blir jeg lett ganske irritert av viftestøy. Tenker jeg klarer meg med denne en stund til. Det jeg skulle hatt er en smartmobil slik at jeg raskt og behagelig kunne søke på internett og skrive e-post uten å ha en PC tilgjengelig. Jeg ønsker meg en HTC Desire HD til jul, men jeg regner ikke akkurat med at det er noe jeg får. Jeg vurderer likevel seriøst å anskaffe meg en selv. Om noen ønsker seg seriøse julegaveforslag til meg må jeg si at jeg ønsker meg små, symbolske gaver av ubetydelig verdi, slik at det blir noe småtteri under juletreet på meg også. Og penger er jo noe jeg trenger, om enn det er ganske billig her. Uten mulighet til betalt arbeid blir jo ikke inntekten den helt store.
Etter denne oppsummeringen må jeg si at jeg føler meg litt bedre. Prøveresultatene kommer nok ikke til å være de beste fremover, men jeg har fremdeles ikke måtte ta noen konteprøver, og det vil jeg tro jeg kommer til å klare også fremover. Jeg vet ikke hvor mye karakterene jeg får på denne skolen kommer til å ha av betydning for min fremtidige karriere, men om jeg trenger en endelig internasjonalt anerkjent akademisk vurdering av mine resultater kan jeg alltid ta den amerikanske USMLE-prøven, som omfatter all relevant medisinsk kunnskap jeg måtte ha tilegnet meg. Om jeg spesialiserer meg i patologi i Norge kommer det ikke til å være noe problem uansett, men det er greit å holde alle muligheter åpne.
Med dette tenker jeg at jeg tar kvelden. Klokken åtte er det prøve i fysiologi, og om jeg skal ha noen mulighet er jeg avhengig av å være rimelig uthvilt. Jeg håper dette innlegget vil tilgi meg at jeg ikke fant tid til å oppdatere på fire dager, og jeg håper dere der hjemme har det bra, og at dere ikke savner meg så alt for mye. Jeg kommer uansett tilbake til Norge en snartur i julen.
