Konserten varer og varer, dvs, det er ikke egentlig en konsert, men en musikkfestival. Opplegget er enormt! Vi tok oss en tur ut for å se på sakene i går kveld; ikke mer enn 2 minutter å gå. Utrolig mye folk og veldig god stemning. Musikken slutter rundt klokken to (eller 3? 4? ... husker ikke) om natten, den starter før jeg våkner og mellom sentrum og scenen er det som et kontinuerlig 17. mai-tog hele dagen. Vi var egentlig bare borte for å kjøpe mat i en av de mange bodene som er satt opp på stedet, så jeg spiste nystekt potetgull og nystekte belgiske vafler med krem og syltetøy.
Et par særegenheter jeg har merket meg her er før det første at det ikke er satt opp søppelbøtter. Regner med noen har funnet ut at det ikke er noen som bruker de uansett. Man kunne ikke gå et skritt uten å trampe på søppel, men det var stort sett plastbeger - det har nok gått med noen liter øl denne uken. Det andre jeg merket meg er når polakkene danser til musikken står de ikke bare og veiver med armene, men de fleste er engasjert i skikkelig pardans. Må si at jeg synes det er svært mye artigere enn den rølpingen vi holder på med i Norge!
Alt i alt gleder det meg virkelig å se at befolkningen er så glade. Polakkene virket ganske deprimerte mens snøen lå, men det ser nærmest ut som de deppet hele vinteren bare for å kunne ta det igjen nå. Disse varme, stjerneklare sommernettene med musikk, glede og entusiasme har overrasket meg; selv om jeg visste sommeren kom til å bli fin har jeg igjen fått en påminnelse om hvor mye jeg liker Lublin.
Ps. Til dere mødre: Gratulerer med spansk morsdag i dag!