Snart er påskeferien over, og til tross for at jeg har brukt den både til å slappe av og til å studere så ser det ut til å bli veldig mye arbeid fremover. Det nærmer seg eksamen i anatomi, og jeg har nærmest ubeskrivelig lyst til å bestå denne. Enn hvor gode resultater jeg har hatt så langt vet jeg at statistikken er mot meg når det kommer til å bestå. Etter hva jeg har hørt har det i universitetets 40-årige historie som internasjonalt studiested bare vært en person som har fått beste karakter ... Jeg er altså ikke helt sikker på dette, men det indikerer likevel litt om mulighetene for lille meg - men jeg satser bare på å bestå. Vi har jo bare ett stort fag dette året, så det er nedtur å ikke klare det. For tiden studerer jeg parallelt ganske mye innenfor faget også. Vi har delprøver i nevroanatomi og hode/hjerne samtidig, etter det er det nakke, og så kommer eksamen rimelig umiddelbart, og på grunn av dette må jeg repetere hele resten av kroppen samtidig.
Livet nå handler altså om å studere. Det er ikke en overraskelse, og jeg har valgt det selv. Medisinstudiet har satt de andre studiene jeg har hatt i perspektiv. Sammenlignet med sykepleieutdanningen ... jeg tror ikke det hadde vært noen utfordring å gjennomføre den på ett år i alle fall. Nærmest latterlig hvor lett den var. Eller ... det er latterlig. Ha ha.